Svar til spørsmål på side 211 i Panorama

1. Et drama er et litterært verk som viser handling.

2. I begynnelsen blir tid, sted og personer presentert sammen med en konflikt. I hoveddelen bygges spenningen gradvis opp, og konflikten utvikles. I avslutningen avsluttes konflikten. Enten med positive eller negative følger. Stykket har en lukket slutt. Det vil si at det ikke er noe å tolke, vi blir fortalt den endelige løsning.

3. Hovedpersonene i en tragedie kjemper mot skjebnen, et miljø, andre mennesker eller seg selv. Personene er med i grusomme handlinger, men lærer, og endrer seg dynamisk. Men det er for sent, slik at tragedien ender tragisk. Hovedpersonene i en komedie er en statisk person, han lærer ikke av sine feil, og forandrer seg ikke.

4. Ludvig Holdberg, Opplysningstid, Erasmus Montanus og Jeppe paa Bierget.
   Bjørnstjerne Bjørnson, Romantikk, Mellom slagene
   Henrik Ibsen, Romantikk, Brand og Peer Gynt

5. Jon Fosse er en norsk forfatter som er født i Haugesund. Han har skrevet 35 bøker per 2004. Han begynte å skrive i tolvårsalderen. Han kan sammenliknes med Ibsen fordi han skriver realistisk. Man får se hverdagsmennesker.
   
   

6. Jon Fosse skriver ofte om familien og om temaer som ensomhet, kjærlighet og sjalusi. Noe han har skrevet er «Draum om hausten», «Barnet», «Sonen», «Mor og barn».
   
   

7. Drama som lesetekst er dramatikk nedskrevet i bokform, mens realisert tekst er et drama som dramatiseres av skuespillere.
   
   

8. Hovedteksten er monologer, dialoger eller samtaler mellom flere personer. Sideteksten inneholder sceneanvisninger og underteksten er det som ikke sies høyt, men som publikum aner.
   
   

9. En dramatisk figuren er en samlebetegnelse for rollefigurene i et drama.
   
   

10. Johan Herman Wessel (Kierlighed uden Strømper), Ludvig Holberg (Erasmus Montanus).
    
    

11. Dramaet benytter utelukkende direkte tale. Det har en klangfarge på ordene som blir brukt bevisst. I tillegg til tale, så blir mimikk og gestikk benyttet. Det vil si ansikts- og kroppsbevegelser.
    
    

12. Drama finnes i radio, på tv og film. Vi har radioteateret, diverse TV-serier og film som kan karakteriseres som drama.

Nynorsk substantiv

Regelrett bøying. Nesten alle inkjekjønnsord blir bøygde slik.

Substantiv er namn på personar, stader, dyr og ting. På nynorsk heiter det også namnord. Vi kan dele Substantiv inn i to. Konkrete og abstrakte substantiv. Dei konkrete substantiva er namn på det man kan sjå og ta på, slik som eit eple, ei jente og ein gut. Abstrakte substantiv er namn på det ein ikkje kan sjå eller ta på.
Vi delar substantiv også inn i særnamn og samnamn. Der særnamn er namn på ein bestemt person, gate eller land. Særnamn har alltid stor forbokstav. Samnamn er namn på fleirtalet. Slik som kvinner og stader.
Substantiv består av tre kjønn. Hankjønn, Hokjønn og Inkjekjønn. Hankjønnsord har ubunden artikkel ein, hokjønnsord ei, inkjekjønnsord eit.

For oppgåver og reglar i nynorsk, gå inn her.

Oppg Panorama s280

1. Hva mener vi med et rikstalemål?
2. Forklar hva vi mener med nabospråkforståelse.
3. Hvorfor har Svensk så mange ord fra Fransk?
Det er fordi Sverige og Frankrike hadde tett kultur på 1700 tallet og at Svenskene hadde Karl Johan som konge.
4. Nevn noen eksempler på språk som har en lang historie bak seg i Norden.
5.


ikke ferdig!

Forskjeller mellom Dansk, Svensk og Norsk

1. Hva er letest å forstå av Svensk og Dansk? Jeg mener det er lettest å forstå Svensk muntlig og dansk skriftlig. Dette er kanskje fordi skriftspråket har vi igjen fra når vi var under dansk styre. Mens Svensk er mer likt dialektene vi har i Norge.
2. Før var det Danskene som forsto Svenskene best. Nå er det omvendt. Hvorfor? Det tror jeg er fordi Danskene til og med har fått problemer med å forstå seg selv.
3 . På norsk ville Stockholm blitt skrevet Stokkholm.

Språk forskjeller

Teksten "Jag möste pule lité" er svensk og bety "Jeg må rydde litt". Men norske mennesker vil se dette som om at "jeg vil ha lit sex". Derfor er dette en dobbel betydnig for oss norske. (også for svenske) her ser vi da et bilde av et rotete rom og to stykker som "holder på"

Dagen Nyhet

Rundt halv fire tiden i dag var det et steinras i Ålesund som raste et helt leilighetkompleks. Det er nå 5 personer savnet. Les mer. Jeg syntes dette er en veldig tragisk nyhet. At man ikke greier å sikre en slik fjellvgg er en stor glipp fra byggefirmaet. Tema er ulykke.

Norrøne bokstaver

I det norrøne skriftspråket finnes det noen bokstaver vi ikke har i vårt alfabet. De er þ, œ, ð og en motsatt q slik som du ser på bildet ved siden av. De uttales på en spessiel måte. þ blir th som i thing, œ blir en lang ø-lyd, ð blir th som i there, mens den motsatte q-en uttales å.

Nyheter

Jeg leser sjeldent nyheter. Men det hender jeg tar opp en avis og ser om det er noe spennende på forsiden, hvisk ikke det er noe der leser jeg gjennom sporten, så legger jeg ned avisen. Jeg ser vel mer nyheter på nettet. Men oftest "scroller" jeg bare ned siden og ser om det er noe spennende. Hvis jeg ser noe som ser interresant ut så leser jeg det. Men det er sjeldent. Les nyheter på VG.NO

Nettvettregler for lynmeldinger

Når du er på nettet er det noen regler du bør følge. Gruppa vår fant ut at det var tre regler som var veldig viktige. Disse er:
1.Gi aldri ut personlig informasjon som passord, personnummer eller kredittkortnummer når du prater via lynmeldinger.
2.Hvis du skal møte noen du har truffet via lynmelding, ha alltid en voksen person med deg første gang. Velg et offentlig møtested.
3.Ikke last ned programmer eller filer fra personer du ikke kjenner.
Hvis du vil lese flere "NETTVETT regler" gå in her

Hvilken sjanger har en blogg?

I denne bloggen vil jeg ta opp og spørre hvilken sjanger vi kan sette på en blogg (skole projekt).

Først vil jeg diskutere litt hva vi skriver i en blogg, og hva vi vil med den. Legg inn komentarer!
Jeg mener man bruker blogger til å legge ut egene nyheter og informasjon om det man vil. Det er et selvlagd nyhetside. Hva mener dere? Komenter!

Paradigmeskifte

Et paradigmeskifte er et systematisk skifte i måte å tenke på som er av betydelig størrelse og rekkevidde. Ordet ble først brukt av Thomas Khun i en av hans bøker "The Structure of Scientific Revolutions" Les mer om Paradigmeskifte her.